Psykologhjelp og psykisk helse

En psykolog skal bistå mennesker med hjelp til å håndtere diverse psykiske helseutfordringer. En psykolog kan hjelpe mennesker som har en litt tyngre hverdag.

Mange mennesker sliter blant annet med depresjon eller angst, mens andre går gjennom en ekstra tøff tid i livet.

En psykolog har gjennomgått flere år med utdanning og opplæring for å kunne tilby en rekke psykiske helsetjenester som skal hjelpe folk mot en lettere hverdag. Psykologer studerer og hjelper til med å behandle folks kognitive, emosjonelle og sosiale prosesser og atferd. Et av hovedmålene deres er å evaluere og forstå menneskers tanker, følelser og atferd.

Hvor jobber en psykolog

Psykologer kan jobbe med klienter i privat sektor eller ved andre offentlige helsesektorer. Det er ikke uvanlig å finne psykologer på blant annet skoler, sykehus, helsestasjoner, fengsler, sykehjem eller rehabiliteringssentre.

De kan også forske og gjennomføre studier innenfor sitt felt og bidra med ny kunnskap og troverdig data som er viktig for videre utvikling av det psykologiske feltet.

Psykologer behandler psykiske problemer ved å tilby rådgivning og psykoterapi, som også er kjent som samtaleterapi. Noen fokuserer imidlertid kun på forskning eller undervisning og jobber ikke med pasienter eller brukergrupper.

Hvem kan ha behov for psykologhjelp?

Livet byr på flere utfordringer, der noen er større enn andre. Mange opplever å være stresset eller ha problemer med å håndtere følelser.  En psykolog kan hjelpe til med å navigere følelser og gi brukeren ulike verktøy som skal hjelpe til med å håndtere disse.

Ubehagelige følelser, slik som angst og sinne, kan noen ganger være vanskelig å håndtere på egenhånd. En psykolog kan også hjelpe til med å mestre og kontrollere eget sinne gjennom ulike sinnehåndteringsteknikker.

En psykolog kan også bistå med diverse øvelser og strategier som kan virke angstdempende. Uansett hvilke følelser man sliter med, kan en psykolog hjelpe til med å utvikle en plan for å få bedre kontroll over egne følelser og eget liv slik at hverdagen ikke blir like tung.

Økt fokus på psykisk helse

Før i tiden var det vanlig å tenke at man måtte være «syk» før man eventuelt kunne vurdere å oppsøke hjelp, og det var heller ikke uvanlig at man ikke fikk hjelp med mindre man hadde blitt diagnostisert med en psykisk lidelse.

De siste årene har man satt mer og mer fokus på psykisk helse, og det er ikke lenger et krav om at man må være syk for å kunne oppsøke hjelp. Eneste kravet som stilles er en selv og om man selv ønsker hjelp. I Norge har alle innbyggere over 16 år rett på gratis psykisk helsehjelp.

Nå som flere mennesker blir klar over hvor viktig psykisk helse er og er mer åpne for å diskutere det, bidrar det til økt fokus og økt kunnskap rundt psykisk helse, samt flere tilbud som knyttes til psykisk helsehjelp.

Å snakke med en psykolog tidlig kan forhindre eventuelle psykiske lidelser før de starter, dermed vil en psykolog både behandle og forebygge mot psykiske lidelser eller livsproblemer.

Hvis man bestemmer seg for å snakke med noen, kan man starte med å ta kontakt med fastlegen sin. Fastlegen kan hjelpe til med milde til moderate livsproblemer, i tillegg til at han eller hun kan være behjelpelig med å henvise deg videre til en anerkjent psykolog dersom det skulle vært behov/ønske for det.

Hva skiller en psykolog og en psykiater

I dag finnes det utrolig mange forskjellige tilbud innenfor psykisk helsehjelp. Derfor kan det kanskje virke overveldende eller forvirrende å finne den rette hjelpen for behandling av psykiske lidelser.

Dersom man vurder å oppsøke hjelp, støter man ofte på to ulike begreper; psykologer og psykiatere. Det kan imidlertid være vanskelig å forstå forskjellen på disse. Både psykologer og psykiatere forstår hvordan hjernen vår behandler tanker og følelser og de og bruker denne informasjonen til å behandle psykiske lidelser.

Men til tross det mange ofte tror, ​​er ikke psykologer og psykiatere det samme. Selv om de begge har spesialisert seg på psykisk helse, har de to profesjonene ulike krav til både utdanning og profesjonsutøvelse. I motsetning til psykiatere, er ikke psykologer utdannet innenfor medisinfeltet.

Det betyr at de aller fleste psykologer med en psykologutdanning, ikke kan skrive ut resepter eller utføre medisinske prosedyrer for klienter eller brukere.

Hva gjør en psykolog?

Psykologer hjelper mennesker med å håndtere livsproblemer og psykiske helseutfordringer. Når man besøker en psykolog, vil de studere de hvordan pasienten tenker, oppfører seg og forholder seg til andre mennesker og dets miljø.

Under er det beskrevet typiske arbeidsoppgaver som en psykolog gjennomfører:

• En psykolog arbeider med å finne mønstre som bidrar til å forstå og forutsi atferd.
• En psykolog kan jobbe med både enkeltpersoner, par og familier.
• En psykolog kan identifisere og diagnostisere psykiske, atferdsmessige og emosjonelle lidelser.
• En psykolog utvikler og gjennomfører ulike behandlingsplaner som er nøye tilpasset hver enkelt pasient.
• En psykolog har ofte et tett samarbeid med leger og/eller sosialarbeidere etter behov

Hva gjør en psykiater?

Psykiatere er leger som vurderer, diagnostiserer og behandler mennesker som lever med psykiske lidelser som varierer i alvorlighetsgrad fra mild og forbigående til alvorlig og kronisk.

Psykiatere kan også:

• Gi akutthjelp ved plutselige psykiske lidelser.
• Hjelpe til med å håndtere langvarige psykiske helsetilstander.
• Gi meninger og råd til andre leger og helsepersonell som samarbeider om den eventuelle pasienten.
• Henvise til annet helsepersonell.
• Legge inn pasienter på sykehus ved behov.
• Skrive ut resepter på nødvendige medisiner.

Forskjeller og likheter

Mange mennesker forveksler psykologer og psykiatere med hverandre fordi titlene deres høres like ut og de både diagnostiserer og behandler psykiske lidelser, men til tross for mange likheter, det er noen viktige forskjeller mellom de to profesjonene.

Utdanning og medisinsk autorisasjon

Den største forskjellen som skiller de to profesjonene er utdanning. Psykiatere utdanner seg til en medisinsk grad, noe psykologer ikke gjør. Dette gjør også at psykiatere har autoritet til å medisinere brukere, samt skrive resepter.

Noe de fleste psykologer ikke har mulighet til, til tross for at de også behandler og jobber med psykiske lidelser.

Ulik behandling

Både psykologer og psykiatere fokuserer på atferd og følelsesmessige reaksjoner. I tillegg snakker begge med pasienter om problemer og utfordringer man står overfor. Men på grunnlag av utdanningsbakgrunnen til de ulike profesjonene, er det noen forskjeller som skiller behandlingsmåten av psykiske lidelser.

Psykologer har en tendens til å fokusere på atferdsmønstre. For eksempel, hvis en pasient sliter med angst, vil en psykolog ofte spore søvnmønstere, hyppighet og alvorlighetsgrad av panikkanfall, og negative tanker.

Basert på det de finner, vil de gjennom samtaler og opplysninger, lære pasienter hvordan man kan endrer noen av disse mønstrene og dermed bidra til utvikling av nye vaner for å lindre og håndtere angst.

Psykiatere ser også på atferdsmønstrene, men de vil i større grad knytte disse mønstrene opp mot biologi og nevrokjemi. Dette gjør at de kan tilby et bredere spekter av behandling som kan omfatte:

• Psykologisk behandling
• Hjernestimuleringsterapier
• Medisinering
• Generell medisinsk behandling, inkludert fysiske undersøkelser, for å evaluere effekten av medisin

Psykiatere utfører også medisinske undersøkelser før de gir en diagnose. For eksempel kan en psykiater se etter andre medisinske problemer, før han diagnostiserer en pasient med for eksempel depresjon.

Alvorlighetsgrad

Psykologer behandler mindre alvorlige tilstander, mens psykiatere ofte behandler mer komplekse psykiske lidelser. På generell basis behandler psykologer tilstander som ikke krever medisiner.

Denne typen tilstander kan inkludere atferdsproblemer, lærevansker, angst og depresjon. Psykiatere behandler ofte mer komplekse og alvorlige lidelser som krever medisinsk behandling og psykologiske evalueringer. Eksempler på slike lidelser inkluderer blant annet:

• Schizofreni
• Bipolar lidelse
• Alvorlig depresjon