Munnmasker og munnbind som symbol

Myndigheter i ulike land har reagert forskjellig etter hvert som koronakrisen har utbredt seg og vokst til en helt uant dimensjon. Ledere og kjente personligheter viser ved bruk av munnmasker sin holdning til pandemien og i hvilken politisk retning de heller mot.

Enkelte regjeringsmedlemmer samt hele regjeringskabinetter, stiller til intervjuer og på bilder iført munnmasker for å vise sin solidaritet og sitt engasjement til smittevernstiltakene.

Andre ledere har uttalt at de ikke kommer til å bruke munnmaske fordi det kommer til å se rart ut eller demonstrerer med overdreven bruk.

Munnmasker har på en egen måte blitt en venstreside mot høyre siden i politikk i enkelte land.

Høyre ekstreme gjør narr av munnmaske

I land som USA og Brazil har ledere i politikken på den høre ekstreme kanten, brukt de sosialt isolerende tiltakende, som et symbol på venstresidens pro stat og anti kapitalisme.

Helsemessige sosiale tiltak er mest effektive gjort ut ifra et stats regulerende perspektiv, og forberedende tiltak i form av kriseberedskap ligger på det nasjonale plan.

Ved å ha en styringspolitikk som deregulerer staten som aktør innen helse, miljø og kriseforberedelser, møter man enorme utfordringer i både respons og responstid i krisetider.

USA har fra dag en av under koronapandemien (covid-19), opplevd forvirring, mangelfulle systemer og infrastrukturer samt ulike tilnærmingsmåter innad i landet. Dette er i stor grad på grunn av to ting:

• Den sittende regjerningen i den hvite hus har deregulert eller fjernet i løpet av de siste 4 årene, de styringsorganene som overser, forbereder og forsker på nasjonale helsemessige utfordringer som pandemier.
• Hvordan politikere i landet har respondert på krisesituasjonen har vist seg å være delt i to og de går langs de to ulike partiene, demokrater og republikanere. Dette har skjedd fra toppen og går helt ned på statlig og kommunenivå.

Kaos og uenigheter er svært lite effektivt i krise

Ved at enkelte ledere bruker munnmaske og oppfordrer mennesker til å bruke det for å spare liv, settes normen fra ledere og ned.

Når da ledere på likt nivå i samme nasjon bruker gassmaske i offentlighet for å demonstrere mot munnmasken så blir det en oppskrift på forvirring og kaos blant innbyggere.

I stedet for å bygge på en handlingsplan for å løse et problem, så inviteres man til konflikter og oppvigleri.

I krisesituasjoner kan man fra et samfunnsmessig perspektiv argumentere for at den enkeltes rett viker for felles beste. På denne måten får man et oppstykket system av tiltak i en nasjon som har svært utviskete fysiske grenser og effektiviteten av tiltakene avtar deretter. Et eksempel på dette er:

• Den republikanske presidenten gav ut retningslinjer til guvernørene i de 50 ulike statene på torsdag. Disse viste til hva som burde være på plass for at hver enkelt stat kan bestemme seg for å sakte begynne å åpne opp igjen. Hver stat burde ha et smittetall på et visst nivå, og frem til det fortsette med sosial isolering og bruk av munnmasker.
• Dagen etter var det store folkemengder med høyre ekstreme tilhengere av presidenten som demonstrerte mot sosial isoleringstiltaket og munnmasker utenfor regjeringslokalene til demokratiske guvernører. Eksempelvis Michigan. Dette brøt på statenes og presidentens retningslinjer og demonstrantene utviste hverken sosial isolering eller brukte munnmasker.
• Guvernørene som var demokrater, ba demonstranter utvise sosial isolering og respektere tiltakene da denne situasjonen forårsaket stor helsemessig risiko. Det ble også vist til demonstrantenes egen presidentkandidats anmodninger fra dagen før.
• Den republikanske presidenten svarer deretter med å legge ut på twitter, at demonstrantene må fortsette å demonstrere for sine rettigheter og fri disse statene fra sine demokratiske ledere.

Kriser avdekker svakheter og forskjeller

Mye interessant forskningsdata vil foreligge for samfunnsforskere i årene fremover post koronavirus. Allerede fire måneder etter de første tilfellene kan man se noen interessante punkter.

Det ene er at de nasjonene som har hatt minst dødsfall og færrest smittetilfeller har kvinnelige ledere. Dette er land som Norge, Danmark, New Zealand og Tyskland. Disse reagerte relativt raskt og tok strenge tiltak i bruk for å stanse spredning.

Der den franske presidenten Emmanuel Macron viser seg i munnmaske, viste samtidig både statsministeren i Storbritannia Boris Johnson og presidenten i Brazil Jair Bolsonaro seg i store folkemengder hvor de håndhilste på mennesker uten å bruke munnmaske. Det vil bli spennende å se hva slags påvirkning politiske retninger har hatt på samfunnenes og nasjonenes endelige resultater av pandemien.

Private og nasjonale helsevesen

Debatten rundt det statlige helsevesenet opp mot et privat helsevesen, har pågått i over tjue år og har vært særlig i medienes søkelys det siste året.

USA har i ett år vært i valgmodus og 2020 er valgåret hvor dette er blant det øverste på listen som velgere baserer sitt valg på.

Tar man for eksempel staten New York som har over 18 millioner innbyggere så finner man kun 15 av 100 sykehus som er offentlige. Dette gjorde at i krisesituasjonen hvor man hadde for eksempel et enormt behov for munnmasker, det fantes ingen oversikt eller lagerbeholdning.

For første gang i historien gikk myndighetene inn og tok over kontrollen av lagerbeholdningen av munnmasker til de private sykehusene. I tillegg til pasient kapasitet og personell. Symbolet for mer statsbasert helsevesen kan i USA bli bildet av helsepersonell i munnmasker.

Kilde: https://ishop.no/munnbind/